Kystbygda Vallersund

Hvor i all verden?	Naboene	Tettsteder	Fiske	Jakt
Jøssund kommune	Jøssund bru	Fornminner	Næringsveier	Familien Normann
Bomavgift	Postverket	Sjøen som arbeidsplass	Fiske og landbruk	Industri
Annen virksomhet	Undervisning	Kultur/fritid	Nye strømninger i tiden

Hvor i all verden?

Kystbygda Vallersund ligger ytterst mot storhavet helt vest i Bjugn kommune.
Det er ca. 20 km til kommunesentret Botngård, ca. 30 km til kommunesentret Brekstad i nabokommunen Ørland og ca. 88 km fra ferjeleiet Flakk i Rissa kommune, som er den forbindelsen vi bruker mest når vi skal til og fra Trondheim. For de som kommer landeveien sørfra – f.eks. fra Østlandet, er det kortest vei å ta av ved Berkåk via Orkanger og til ferjeleiet Valset – Brekstad. Ferjeleiet Valset ligger i Agdenes kommune.

Mot sørvest grenser Vallersund mot nabobygdene Melem, Val og Oksvoll. Mot nordøst grenser Vallersund mot bygdene Teksdal og Lysøysund.

Tettsteder.

Det er mange små tettsteder som hører inn under kystbygda Vallersund.
I sørvest er det stedene Birkeli, Skifte, Boldfjord.
I vest Haldorhavn, Melem, Melemsvika, Vasøy, Vallersund, Sandnes, Fauskan.
Mot nordøst Mandal, Jøssund, Asserøy samt stedene Leset, Råken, Barset og Sundset.

De største øyene i bygda er Valsøy, Skjørøya, Tranøya, Madsøya og Flatøya. I tidligere tider var det mange mennesker som bodde på disse øyene. Nå er det kun Valsøya som er bebodd, og der ligger også Vallersunds største gård. Valsøya ble landfast med bru i 1986.
Inntil den store kommunesammenslåingen, som forgikk i 1964, utgjorde Vallersund sammen med nabobygdene i nordøst - Lysøysund, Lysøya, Tiltrem, Rømmen, Olden og Teksdal - daværende Jøssund kommune.

Landskapet i Vallersund kan vel best beskrives som et vakkert stykke Vestlands-Norge i miniatyr med mengder av øyer, holmer og skjær og med fjordarmer som skjærer seg inn i landskapet. Det hele blir innrammet av avrundede fjellmassiv og med fjellene Tussan, Jofjellet og Ursfjellet som de største fjellene ute ved havet. Fjellene Flatheia, Stongfjellet og Kufjellet i Barset-/Sundsetområdet strekker seg helt opp til 319 m o.h. Fjellene er ikke så store og monumentale, men runde og avslipt, for de har i tusener av år, sommer som vinter, tatt imot vær og vind.

Helt siden den første bosetting her ute har menneskene sett på de samme fjellene, og mange ganger har tanken på fjellene og naturen her ute skapt heimlengsel i oss når vi har vært langt borte fra Vallersund.
Så vidt vites inneholder ikke fjellene her ute verken gull eller sølv, men i det vesentligste inneholder de gneis og granitt.
Mellom fjellene er det til dels store daler som har blitt tilvokst med skog, som består av gran, furu og bjørk.

Det finnes to jettegryter i Vallersund, den ene er på gården Asserøy og den andre på sørpynten av Tranøya. Folk som bodde på Tranøya, brukte gryta som barkekar for sildgarn og laksenøter. Den er såpass stor at det går an å legge to laksenøter der samtidlig.

Det er flere små ferskvann som har bra med fisk. Fiskekort selges hos grunneeiere i området samt hos Shell og
O. I. Jensen i Botngård. Sjøfiske / fritidsfiske utenfor kystbygda Vallersund kan i perioder være svært godt. I sommer-/ferietiden biter seien og makrellen villig.

Etter at det ble slutt på å ha husdyrene i utmarka, har det grodd godt til i utmarka i de senere år. Dette har igjen medført at vi har fått opp en betydelig stamme av elg, hjort og rådyr. Skogsfugl og rype er også på frammarsj. Ved å slå sammen alt areal på gårdenefra Valseidet og fram til Jøssund bru ble det i 2001 dannet et grunneierlag - Val og Jøssund grunneierlag - som forvalter den voksende elgstammen i samme område. Siden den første elgjakta, som ble gjennomført i 2001 med kun en felt elgkalv, har det vært et årlig uttak på 4 – 5 dyr.

Jøssund kommune.

Jøssund ble egen kommune i 1896. Kommunen hadde sitt utspring ifra Åfjord kommune og hadde inntil kommunesammenslåingen i 1964 felles prest og lensmann med Åfjord kommune.

Jøssund het i gammel tid for Mjøsund, som betyr det smale sundet. I dette lange, smale sundet mellom stedene Jøssund og Asserøy oppstår det en kraftig malstrøm når tidevannet blir presset ut og inn til innlandsfjorden, som heter Koet. Dette sundet er den eneste forbindelsen den lange og til dels dype innlandsfjorden Koet har med storhavet. Koet er en forholdsvis stor innlandsfjord, som strekker seg helt ut til nabobygda Oksvoll i sør. Koet er hele 7,1 km lang og 1,3 km på det bredeste. Dybden er størst i den midtre og nordligste delen - hele 95-100 m. Jøssundstrømmen der tidevannsstrømmen går ut og inn har en bredde på bare 40 m og en dybde på 3 m. P.g.a. dette blir Koet en terskelfjord som det tar veldig lang tid å skifte ut vannmassene.

Jøssund kirke, som før sto på gården Jøssund, må ha eksistert allerede i middelalderen i flg O. Rygh i ”Norske Gaardsnavne”. Kirken kom på private hender under det store krongodssalget i 1720-årene og tilhørte for det meste eierne av Valsøya. De sørget for vedlikeholdet, men hadde for det meste inntektene også. Kirken ble solgt fra Valsøya til Kanselliassessor Fredrik Nannestad på Storfosen. Senere da familien Berg kjøpte Valsøya, kjøpte de også kirken tilbake. Et stykke ut på 1800-tallet ble den solgt til kommunen. Kirka som var en liten trekirke, ble snart for liten samt at den var blitt noe skrøpelig.

Etter en del stridigheter om hvor den nye kirka skulle bygges, folket fra Lysøysund ville at den skulle bygges på Rømmen, ble det besluttet å bygge en ny kirke på Mandal i 1875. Kirka er bygd som langkirke av tømmer som er panelt inn- og utvendig. Takkonstruksjonen bæres av to stolperekker i skipet. Kirka har plass til ca. 450 personer. Kirka gjenomgikk en større restaurering i årene 1951–53.

På den gamle kirkegården i Jøssund, der den gamle kirken sto, var det et gravkammer under kirken. Skikken var at de betydeligste personer i bygda skulle gravlegges der. Kistene ble satt oppå hverandre i flere høyder. Da kirken ble revet, ble gravkammeret fylt med jord og planert. For noen år siden ble den gamle kirkegården på Jøssund satt i stand og omrisset av kirken merket opp.

Jøssund Bru.

Over den smaleste delen av sundet var det i eldre tider kun båttransport. I 1907 kom den første brua over sundet, men den ble fort for svak for den økende trafikken, så allerede i 1939 kom den nye fagverksbrua, som står der den dag i dag.
I sommerhalvåret er området rundt de gamle brukarene på vestsiden en yndet fiskeplass for norske og utenlandske turister, som med sine fiskestenger til tider kan dra opp mang en pen sei og taretorsk og kanskje en og annen laks og ørret også.

Sandnesbrua heter den andre brua som binder bygda sammen på veinettet. Den er ei forholdsvis lita, men viktig bru – den går over strømmen som binder den grunne Boldfjordvågen sammen med Sandnesvågen. Den første brua ble bygget i 1882; det var da veien kom på nordsiden av Boldfjordvågen. Før dette gikk hovedveien på sørsiden av Boldfjordvågen gjennom Kvengjerdet før den igjen kom ned til Skifte. Den første brua her var også ei trebru; den brua som står der i dag kom i nyere tid.

Vallersundet, sundet mellom Valsøya og fastlandet som stedet har navnet sitt etter, het i gammel tid for Vallingsund Kanskje kom dette navnet av at det skulle ligge en kong Valling begravet på den sørlige delen av Valsøya.
Jordbruksområdet i dette området heter fortsatt for Vallingen.

Fornminner.

Det er mye som tyder på at områdene her ute i Vallersund/Jøssund har vært svært tidlig bebodd. Det er gjort flere funn i bygda fra stein-, bronse- og jernalderen. Fra stein- eller den såkalte arktiske skiferalderen er det gjort flere funn av flåkniver, harpun- og pilspisser.
Fra bronsealderen er det i den sørligste delen av Jøssund kommune funnet bruddstykker av tynnveggede leirkar.
Fra jernalderen er det også gjort en rekke funn, bl.a. et enegget sverd med en spesiell form funnet i 1928 av Hans K. Jøssund i et grustak på gården Råken. Sverdet som er av jern, er 83,3 cm langt.

På gården Boldfjord er det registrert mange oldfunn, bl.a. er det funnet en steinøks med skafthull. Likeså ble det i 1913 på gården Vikan på Jøssund funnet en flintplass.

Det er mange spor som kan tyde på at den eldste kulturen på de ytre stedene i Fosen tilhørte den såkalte Fosnakulturen.

Familien Normann og Vallersund gård.

Mot slutten av 1700-tallet kom en gren av handelsfamilien Normann fra Trondheim og slo seg ned i Vallersund. Det skulle få stor betydning for utviklingen i hele Vallersund. Utover på 1800-tallet ble det drevet betydelig handelsvirksomhet med kjøp av fisk fra Lofoten og med tørking av fisk på bergan i hele Vallersund-området som en sentral næringsvirksomhet. Så sent som tidlig på 1900-tallet var medlemmer av Normann-familien i full virksomhet i Vallersund, Vasøy og på Birkeli. For spesielt interesserte finnes det mye spennende om dette i boka ”Vallersund Gård – fra hospital for spedalske til landsby for uvanlige mennesker”. Boka er i salg for en rimelig penge.
I det 20. århundre nådde fiskeriene sin topp i årene 1916-1918.
På denne tiden var det butikk, meieri, fiskemottak samt bakeri der hvor stiftelsen Vallersund gård er i dag. Det ble også bygd et fiskerhjem på den såkalte Meieristranda. Da fisket avtok, ble dette bygget revet og solgt til Frøya.

På midten av 1700 tallet var det et hjem for spedalske som ble bygd på Hyllneset i Vallersund. Hospitalet var i drift fram til 1792. På det meste var belegget 30 pasienter, men 10-12 stk var det vanligste. De fikk tildelt et jordstykke på Melem. Der var jorda fet og grøderik, og der dyrket de for det meste den maten de hadde behov for selv.
I Valsøybukta lå det en flytende bøsse, der kunne sjøfarende legge på pengegaver som gikk til driften av hospitalet. Så bomveiavgift er slettes ikke noe nymotens påfunn. Enda henger det igjen navn der ute fra denne tiden som f.eks. Fattigmannsstøa.

Postverket.

Posthuset var på denne tida blitt flyttet fra Valsøy til huset Seheim på Meieristranda. Senere har poståpneriet vært lokalisert til Vasøy, Sandnesvågen og nå som post i butikk i Coop Vallersund.

Sjøen som arbeidsplass.

Sjøen har til alle tider tiltrukket folk fra Vallersund, derfor var det relativt vanlig at på 1950-, 60- og 70-tallet når guttene hadde fått prestens hånd på hodet i forbindelse med konfirmasjonen, gikk ofte ferden/manndomsprøven for mange unge vallersundsgutter til en norsk båt som seilte på de syv hav.
Den norske handelsflåten besto på slutten av 1970-tallet av mer enn 2800 båter som seilte under det norske flagg.

Næringsveier.

I tidligere tider var fiske kombinert med jordbruk den viktigste levevei for menneskene som bodde her. Fra tiden før hundreårsskiftet 1900 var det en kjærkommen inntekt for mange familier med fisketørking på berga. Dette kom i gang etter at skippere og redere fra Vallersund begynte å dra til Lofoten og Finnmarka for å kjøpe opp torsk, salte den ned i lasterommet på seilskutene sine for deretter å dra heim til Vallersund. Der ble lasten tatt på land, vasket og lagt utover til tørk på bergene ved fjæra av mange ivrige arbeidshender. Den spesielt gunstige temperaturen kombinert med nordavind og den kraftige vårsola vi har her, gjorde at stedet egnet seg til fisketørking.
På denne tiden var det også en mengde mindre skuter og fiskebåter som drev fiske i farvannene utenfor Vallersund.

Fra 1920-tallet og oppover til 1970-tallet var det i Vallersund-området en stor flåte av frakteskuter samt 2 større havgående sildesnurpere. Stedet var kjent for sine driftige og dyktige sjøfolk.

I dagens Vallersund er det kun et par båter som driver aktivt havfiske. Ved Coop Vallersund er de senere år etablert et fiskemottak.

Fiske og landbruk.

Vallersund har aldri vært noen stor industribygd. Stort sett har folket i alle tider hatt sitt utkomme fra sjøen og fra landbruket. I de senere år har flere gårdsbruk blitt slått sammen til større enheter for å få lønnsomhet. Det er nå bare noen få som driver med aktivt sjøfiske i bygda.

Fra tidlig på 1900-tallet og fram til nedleggelsen ca. midt på 60-tallet hadde Vallersund en slip/skipsverksted. Hambora slip lå ved det nordøstlige utløpet av Vallersundet. Slipen kunne ta opp skuter på opptil 70/75 fots lengde. Sundland og Kvalvik var de siste drivere av slipen.
Etter krigen startet Arvid Lund sementvarefabrikk ved Åsbakken. Fabrikken sysselsatte lokale arbeidstakere.
I ca. 1965 ble det startet en plastrørfabrikk i nærheten av Jøssundbrua. Den ble startet av Snorre Krokmyrdal, senere ble den overtatt av Vallersund samvirkelag. Fabrikken ble nedlagt i 1977.
På Nordneset i Vallersund kom det på slutten av 60-tallet i gang et krabbemottak. Den ble i mange år godt drevet av Dagrun Hoddø. Hennes sønn, Eskil Mørk, har nå sammen med Ove A. Mandal overtatt driften av fabrikken. Fosenkrabbe AS, som bedriften nå heter, er en bedrift som har utviklet seg godt opp gjennom årene, og bedriften er det blitt en stor arbeidsplass i bygda i krabbesesongen.

Annen virksomhet.

Vallersund Gård ble kjøpt av Landsbystiftelsen tidlig på 1980-tallet. De driver et bo- og arbeidsfellesskap for psykisk utviklingshemmede og stoffskadd ungdom. Pr. i dag bor og arbeider det rundt 35 personer der. Der blir det dyrket økologisk mat, de har også eget bakeri. Både økologisk mat og bakerivarer selges i nærbutikken samt at de har eget utsalg på gården.

Vallersund Samvirkelag eller Coop Vallersund BA som det nå heter er nærbutikken for alle som bor i kystbygda Vallersund. De fører stort sett alle typer av varer - alt fra tonnvarer for landbruket, diesel og bensin til båtfolket, bygningsartikler og til godt utvalg i matvarediskene.
Coop’en eier også en båtslip som ligger kloss ved butikken, – båter på inntil 35 fot kan taes opp for der for å foreta den årlige bunnpuss.
Butikken eier også kaianlegget med tilhørende marina. Det er meningen at kaia skal restaureres betydelig i 2006.
Postkontoret for Vallersund ligger også i butikken.

Vallersund Service er en kiosk/butikk som ligger like ved Coop’en. De har åpningstider etter at Coop’en stenger – et godt tilbud til bygda og til båtturistene som i stort antall anløper Sandnesvågen sommers tid. Dåkkers frisør ligger i samme bygget.

Bilverkstedet i Vallersund heter Lien Bil AS. Det drives av brødrene Geir og Kai Lien som vet ”råd” og kan hjelpe til med det meste innen bil og andre kjøretøy.

Fosen Skjellsand AS ligger i Vasøy. Fabrikken, som pakker kalksand for landbruk, strøsand mm., ble etablert i 1982 av den gang Vallersund Samvirkelag, Felleskjøpet kom inn på eiersiden i 1987. Fabrikken er fortsatt i drift og er etablert i området der det før var fiskemottak og rekefabrikk.

Jøssund Aldersheim på Birkeli ble opprettet i 1949 og ble etter vel 50 års drift for noen år siden nedlagt som aldersheim ved at tilbudet til de eldre i hele Bjugn kommune ble samlet i kommunesentret Botngård. Aldersheimen ble kjøpt av gründeren Arne Holkestad. Han har utviklet stedet svært godt siden han tok over.
Stedet har blitt til restauranthuset ”Hesten” som er holdt i engelsk stil, og dessuten konferanserom og motellvirksomhet med overnatingskapasitet for 30-talls gjester.
Husene rommer også salmaker og smed samt en betydelig veteranbilsamling.

Undervisning.

Sandnes Skole er kystbygda Vallersund sin skole. Det er en 1 – 10 skole.
Skolen som er bygd midt på 1950-tallet og har opp gjennom årene fått flere tilbygg og andre utvidelser, den står nå foran en større oppussing.
Skolen har i de senere årene fått flere priser for sine flotte prosjektarbeid.

Kulturell virksomhet og fritidsaktiviteter.

Bygda har et stort og aktivt musikkorps som heter Sandnes Musikkorps, – les om korpset på deres egen flotte hjemmeside: www.home.no/sandnes-smk/.

Sandnes Songlag er bygdas velrenommerte og godt drevne sangkor. Hvert år lager de til et stort sangerstevne i bygda - Skjærgårdstreffet. Sangglade mennesker fra hele Trøndelag kommer til kystbygda Vallersund under dette arrangementet.

I de senere år er det utbygd en større marina for fritidsbåter i Vasøy. De har også dannet sin egen båtforening - Vasøy Båtforening. Den samme foreningen er også kjent både i og utenfor bygda for hver høst å lage en flott kveld med Havets festbord i bygdas storstue – FOLKVANG.

Det er i de senere år blitt dannet flere lag og foreninger som ivaretar de lokale interesser, bl.a. lagene Vika Vel og grendelaget Solsiden Ve og Vel.

Nye strømninger i tiden.

Mange av de som bor fast i Vallersund pendler daglig til sine arbeidsplasser, som ligger i kommunesentret Botngård eller kommunesentret Brekstad i Ørland – ja, det er også de som pendler daglig til og fra Trondheim.

Fra 1980-tallet og fram til våre dager har det kommet mange nye innbyggere til Vallersund.
Bygda har hatt en stor tilstrømming av folk fra Trondheims-området, som har bygget seg fritidsboliger her ute.
Det ser også ut til at det er en stor økning av turister hvert år både fra inn og utland som kommer til denne vakre bygda ute ved storhavet. For noen har det blitt en liten ”industri” med å bygge hytter og andre fritidsboliger som blir utleid til turistene.

Den 14., 15. og 16. juli 2005 ble kulturdagene – FESKLEIKDAGAN - arrangert for første gang i bygda. Det så ut til å være et arrangement som folket likte, og derfor er det besluttet at tilsvarende dager også skal arrangeres i det samme tidsrom i 2006.

Som et ledd i å få både fastboende og turister mer ut i naturen ble det i 2005 satt opp to gapahuker – den ene i Sandnesmarka og den andre i Mogårdshaugene.

Vallersund har i de senere år vært inne i en god og positiv utvikling, mange krefter i lokalsamfunnet arbeider målrettet for at folk skal oppleve trivsel og bolyst i denne flotte kystbygda.

Kurt Haukaas

Webansvarlig: Tom Ek